Realityserier – fiksjon, fakta eller faksjon?

Realityserier er en av de store TV-redderne når det kommer til vår hverdagsunderholdning. Hvorvidt det som skjer er seriøst eller ikke, avhenger veldig av hvilket program man faktisk ser på. Det er først da man kan ta et standpunkt til om dette er fiksjon, fakta eller faksjon.

Det er stor forskjell på de PR-kåte seriene; Paradise Hotel, Robinsonekspedisjonen og Farmen. Paradise Hotel er totalt useriøst, mens Farmen er noe mer realistisk. Aldersgruppen er varierende, men vi finner flesteparten av seerne til Paradise Hotel i ungdomskategorien, i motsetning til Farmen som har flertall med voksne tittere. Allikevel har disse seriene et felles mål; tv-seere. For å skaffe dette må seriene ha en handling. Felles for alle seriene er at en person til slutt skal stå igjen med vinnertittelen.  Der det kan diskuteres om dette er noe stort eller ikke. Det er sjelden man får noe gjennomslag via en slik realityserie. Hvor ofte hører man om Farmen-vinneren fra 2003; Bjørn Tore Bekkeli? Det står kun én miniside om han på Wikipedia, og dette er kun i forbindelse med hans deltakelse i Farmen. Jeg hadde ingen aning om hvem det var før jeg brukte en av mine faste hverdagshjerner; Google.

For at TV-selskapene kan holde på seerne er det skapt et miljø, en handling og funnet en stor variasjon av mennesker som skal være deltakere. Ofte blir ting framstilt veldig kunstig og det kan lett virke overfladisk og dumt. Det er mye som skjer i regi av TV-selskapene og produsentene. Det skjer ofte totalt uforutsette og dumme hendelser. Enkelte personer blir bare for spesielle, og det virker på en måte alt for usannsynelig og tåpelig det de sier og at de opptrer slik de gjør. Jeg nekter å tro at IQ'en til disse menneskene er lik 0. Det er kun for underholdningens skyld. På den måten er seriene litt mer oppdiktet og urealistiske, og legger seg dermed i kategorien; fiksjon. Av og til må man spørre seg selv om dette faktisk er verdt å bruke tid på.

Det er ikke bare useriøst med realityserier. Av og til kan vi faktisk lære noe. Jeg kan dra fram Farmen igjen. Det er en gruppe mennesker som lever og arbeider tett, samt deltar i konkurranser. Underveis i programmet kan det også forekomme fakta om hvordan man for eksempel lager holdbare brød. Dermed er tv-programmet gått over til det vi kaller; faksjon. For her kan man faktisk lære noe, og dra nytte av programmet. Det som blir tatt opp kan være basert på virkelige historiske hendelser flere år tilbake i tid.

Så er det dette med faktabiten. Kan man faktisk stole på at alt som skjer er sant? Er det noe reelt ved serien? Selvfølgelig er det noe fakta, men det er ikke det som veier mest akkurat. Seriene er lagt opp for å virke noe realistisk i den tiden de er laget. Dette er for at seere skal danne seg et forhold til den. Det er brukt ekte mennesker fra vår tid. Ord/utrykk, mat og antrekk er i stor grad slik som vi vil kalle normalt. 71 grader nord er en faktabasert realityserie. Her ser vi nøyaktig hvordan det er å gå på tur i den norske fjellheimen med en stor gruppe mennesker utstyrt med sekker, mat og utstyr. Ingenting useriøst ved det. Det gir en troverdighet hos publikum.

Jeg får dermed muligheten til å konkludere med at realityserier både er faksjon, fakta og fiksjon. Det har mye å si hvilken serie det er snakk om, men også hvilket TV-selskap som sender den, og hvor den er laget. Realityserier er interessant nettopp fordi de får fram våre hverdagslige problemer slik at man kan få muligheten til å kjenne seg igjen. Det er ofte derfor mange også tyr til denne form for TV-underholdning. For selv om det til tider kan være svært satt på spissen og lite realistisk, så er det jo gøy å se på uansett!

- Madelén.

Hva er typisk norsk?

De fleste har gjort seg opp en eller flere meninger om hva som er typisk norsk, og hvilke assosiasjoner man danner seg når man hører ordet; ''Norge''. Nordmenn er personer født med ski på beina og kvikklunsj godt plassert i munnviken. Eller?

Det første som faller meg inn er den gode gamle brunosten på knekkebrødet/vaffelen, kvikklunsj, en lang fjelltur, kakao og varme ullsokker. ''Ut på tur, aldri sur!'' er et ordtak som beskriver situasjonen veldig bra. Du finner sjeldent en nordmann som er imot å bruke flere timer til fjells, eller dager på en hytte uten strøm eller innlagt vann. Det å sitte innpakket i et pledd en sen novemberdag og virkelig kjenne hvor deilig det er å slippe alle tanker, bekymringer og stress man har sittet med de siste ukene. En typisk nordmann, med andre ord. Men, hvorfor?

Hva er greia med at dette er typiske assosiasjoner? Riktignok er brunosten norsk, men hva med kakaoen som kommer fra Sør-Amerika og Afrika? Allikevel har de begge to fått ''typisk norsk-stempelet'' som en hel rekke matvarer har fått gjennom tiden. Bare se på den verdenskjente Grandiosa. Noen spiser den til og med på høytider, som julaften. En tradisjon som har vart i noen år, og som blir mer og mer naturlig etterhvert som generasjoner kommer til. Folk har rett og slett funnet en enklere utvei enn å stå flere timer ved pinnekjøttgrytene. Når slike holdninger tiltar bør vi se på alt det som er med på å forme Norge.

Vi har elger, troll, Asbjørnsen- og Moe-eventyr, bunaden, fjell og fjorder. Helt vanlige turistbeskrivelser av Norge. Går du i en souvernierbutikk er det første du får trykt opp i trynet en koseelg med mariusgenser på, eller et nydelig postkort som viser vår flotte natur. Ofte er det norske flagget ivrig brukt. Der kommer stoltheten vår mye til stede. Vi er så stolte av Norge at vi ønsker å vise det fram til absolutt alle. Vi introduserer gjerne en utlending for den helt unike og markedsførte kvikklunsjen. Ingen kan dra herfra uten å ha smakt på den. Den ekte smaken av Norge!

Jeg tror mye av disse ''norske'' vanene skyldes holdninger, kultur og hvordan det i en årrekke har vært i en normal norsk familie. Man blir til stadighet påvirket, enten det er via venner, familie, skole eller media, noe som gjør at man blir mer bevisst og stadig danner seg nye oppfattelser. Min oppfattelse er at den typiske nordmann er en som kommer fra Norge, bruker bunad og er glad i brunost. Typisk norsk er den særegne naturen enhver turist kommer for å se!




- Madelén.